Barnebortføring foreligger når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Også når et barn ulovlig blir tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet, for eksempel et ferieopphold eller samvær, foreligger det barnebortføring.
For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må to vilkår være oppfylt. For det første må gjenværende forelder ha del i foreldreansvaret. (Også tilfeller der gjenværende forelder ikke hadde del i foreldreansvaret, men en vetorett mot flytting (jf. barneloven § 40 annet ledd), vil oppfylle vilkårene i Haagkonvensjonen 1980 og anses som en ulovlig barnebortføring.) For det andre må barnet bortføres fra det landet barnet har fast bosted.
Norge har sluttet seg til to internasjonale konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen https://www.hcch.net/en/instruments/conventions/full-text/?cid=24 og Europakonvensjonen https://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/105. Konvensjonene er gjeldende norsk rett, og er gjennomført ved lov, se Barnebortføringsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-07-08-72
Norske myndigheter bistår i forbindelse med barnebortføringssaker, og når man blir utsatt for barnebortføring må det tas kontakt med myndighetene for å igangsette en rettslig prosess slik at barnet kan hentes hjem. Hvilken bistand som gis avhenger av om barnet er bortført til/fra et land Norge har et konvensjonssamarbeid med eller om barnet er bortført til et land utenfor konvensjonssamarbeidet. https://www.regjeringen.no/no/sub/barnebortforing/om-internasjonal-barnebortforing/landoversikt/id733067/
Som advokat bistår jeg i alle ledd i forbindelse med en barnebortføringssak.