«Lær som om du skal leve evig, lev som om du skal dø i morgen.»
01 01 2021 trådte ny arvelov i kraft: Lov om arv og dødsboskifte (Arveloven).
Sentrale endringer
Pliktdelsarv er arv forbeholdt arvelaterens livsarvinger. Denne arven kan man ikke råde fritt over i testament. Pliktdelsarven utgjør som utgangspunkt 2/3 av den formue man etterlater seg. Dette videreføres i den nye arveloven. I den nye loven er livsarvingers pliktdelsarv oppjustert til 15G, noe som per i dag tilsvarer ca. NOK 1 500 000.
Det er som hovedregel dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven.
Arvelaters får større frihet til å bestemme over verdifulle eiendeler ved at den nye arveloven gir arvelater videre adgang til å bestemme over verdifulle gjenstander i testament.
I motsetning til tidligere kan arvelater, i testament, bestemme at ett av barna skal ha rett til å overta boligen selv om denne er verdt mer enn 1/3 av det man etterlater seg. Hvor boligens verdi overstiger arvingens arvelodd vil arvingen måtte betale det overskytende til boet.
Den økte fleksibiliteten som man nå får, gjør at det for mange kan være grunn til å se på testamentet på nytt for å vurdere om man nå kan få til ønskede reguleringer som man hittil ikke har kunnet fastsette ensidig i testament.
Avkortning av arv må etter ny arvelov være satt som en betingelse for gaven/forskuddet da gaven/forskuddet ble gitt. Arvingen kan da velge mellom å motta gaven/forskuddet på slik betingelse, eller å velge å avslå.
