En skilsmisse innebærer at ekteskapet – og formuesforholdet – opphører, og det må tas stilling til hva som skal skje med ektefellenes formue, gjeld og eiendeler.
Det må foretas et såkalt ektefelleskifte hvor spørsmålet er hvem av ektefellene som skal ha hva:
- Hvem skal sitte igjen med boligen?
- Hvem skal betale gjelden på boligen?
- Hvem skal ha bilen? etc etc
Det er full avtalefrihet i ektefelleskifter.
Ekteskapet er et formuesfellesskap, og ektefellenes formue er felleseie, med mindre det er avtalt særeie. Særeie må avtales i ektepakt. Felleseiet skal som hovedregel deles likt etter fradrag for gjeld. Unntatt fra likedelingsregelen er skjevdeling. Skjevdelingsformue er netto formue en hadde med inn i ekteskapet, eller arv/ gave en har mottatt under ekteskapet fra andre enn ektefellen. Formuen må være i behold når delingen skal gjennomføres.
Dersom de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp er oppfylt, har en rett til fritt rettsråd, se https://lovdata.no/pro/#document/SF/forskrift/2005-12-12-1443?from=NL/lov/1980-06-13-35/
Dersom det ikke oppnås enighet på skiftet, kan saken bringes inn for domstolene. Dette kan skje ved ordinært søksmål eller ved begjæring om offentlig skifte. Om offentlig skifte, se https://www.domstol.no/arv-og-skifte/separasjon-og-skilsmisse/
Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd er ikke lengre et prioritert område i Lov om fri rettshjelp for saker som bringes inn for retten. Men det er adgang til å søke fri sakførsel.