Jeg møter stort sett foreldre som er uenige om hvilke løsning som er til det beste for barna etter samlivsbrudd. Bruddet i seg selv utløser mange spørsmål og mye usikkerhet – som ofte gjør samarbeid vanskelig. Hvordan skal man da klare å løse situasjonen for barna – til det beste for dem – når en som voksen står i en følelsesmessig tvist, ikke sjeldent preget av uenighet, krangel, svekket tillit og tidvis forakt.
Foreldre med barn under 16 år, må møte til obligatorisk mekling på familievernkontoret.
Kommer man ikke til enighet der, kan hver av foreldrene bringe sak om daglig omsorg/ foreldreansvar/ samvær inn for domstolene.
Barna selv har en rett til å bli hørt. Barn over 7 år har en ubetinget rett til å bli hørt, men også barn under 7 år kan høres.
Barna bestemmer ikke selv hvor de skal bo. Jeg hører stadig foreldre som mener at barn over 12 år bestemmer selv, men det er ikke riktig. Dersom domstolen skal avgjøre spørsmålet, er det barnets beste som er det sentrale temaet, og da er barnets egen mening et av flere momenter domstolen ser hen til. Jo eldre barnet er, jo større vekt har barnets mening.
- Enighet mellom foreldrene har stor egenverdi for barna
Domstolen ser hen til en rekke momenter, i vurderingen av hvilken løsning som antas å være til barns beste:
- Status quo (egenverdien av kjent trygghet (barnehage, skole, nærmiljø)
- Foreldrenes personlige forutsetninger
- Hvilken løsning vil sikre best mulig foreldrekontakt
- Barnets tilknytning
- Foreldrenes evne til å se barnets behov
- Barnets mening
- Foreldrenes evne til samarbeid
Ved domstolsbehandling, vil det oppnevnes sakkyndig til å bistå retten med psykologfaglige vurderinger og råd. Den sakkyndige kan oppnevnes til å samtale med foreldrene, for å nærmere avklare hva foreldrene er uenige om. Den sakkyndige vil også være den som snakker med barna. Noen ganger ønsker dommeren selv å være til stede i barnesamtalen. Andre ganger overlates dette til den sakkyndige alene.
Den sakkyndige kan også oppnevnes til å veilede foreldrene for en periode.
Eller den sakkyndige oppnevnes til å utrede saken – og de ulike spørsmålene som saken reiser.
Dersom saken omfatter psykiatri, rus eller vold, skal det normalt oppnevnes sakkyndig til å foreta en utredning.
